I 2016 begynte den norske dokumentarfilmskaperen Håvard Bustnes og hans danske kollega Lars K. Andersen arbeidet med en film inspirert av Lars sin barndomshelt, den norske oppdagelsesreisende Helge Ingstad. Målet var å reise i fotsporene til Ingstad og hans legendariske ekspedisjon i 1937, hvor han påsto å ha funnet en forsvunnet apasje-stamme i Mexico.

Bustnes følger sin kollega i hans utrettelige søken etter den forsvunne stammen. På veien får de med seg Pius LaCroix-Garcia, tippoldebarnet til den berømte apasje-krigeren Geronimo. Pius er fast bestemt på at stammen fremdeles eksisterer i Mexico. Sammen legger de ut på en ekstraordinær reise, der de blant annet møter en meksikansk familie som utgir seg for å være i slekt med Geronimo, og en meksikansk etterretningsagent som påstår at han kjenner til stammens skjulested.

Når Lars, som hvit europeisk filmskaper, blir anklaget for å utnytte apasjene for egen vinning, endrer prosjektet karakter. Konfrontert med det etiske dilemmaet det innebærer å lete etter en stamme som ikke ønsker å bli oppdaget, må filmskaperne vende blikket mot seg selv. Filmen forvandles til en bitende kritikk av dokumentarfilmer som skildrer urfolksgrupper med et eksotifiserende utenfrablikk.

Når filmprosjektet er på randen av sammenbrudd, gjør Lars et siste forsøk på å oppklare sannheten om Helge Ingstads påstander og oppsøker hans barnebarn i Oslo. Hjemme hos Ingstad gjør Lars og Håvard et sjokkerende funn.